top of page
  • mats83833

Hjorteviltregisteret har betydelige mangler

Oppdatert: 14. sep. 2023

Denne gjennomgangen av dataene i hjorteviltregisteret fra Hardangervidda for perioden 2000-2022 viser betydelige mangler. Disse manglene går mange år tilbake i tid uten at noen i forvaltningen har evnet å rette det opp. Forvaltningen har åpenbart vært ført uten nødvendig datagrunnlag, et forhold som i seg selv er svært bekymringsfullt.



Stiftelsen Redd villreinen er sterkt bekymret over mangelfull kunnskap om villreinen på Hardangervidda, og har tilkjennegitt vår bekymring om hjorteviltregisterets betydelige kvalitetsmangler til Naturbase (som drifter registeret), Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet i forbindelse med arbeidet med stortingsmelding om villreinen.


Alder, vekt og kjønn er sentrale individparametere når status til en bestand skal vurderes. Dette er kunnskap som erverves gjennom lang tid der jakt er den primære kilden. I forbindelse med innspill til stortingsmeldingen om villreinen så vi på dataene som ligger i hjorteviltregisteret. Det viste seg at dataene som gjelder for Hardangervidda hadde betydelige feil og mangler. Her presenteres en kortfattet oppsummering av situasjonen for data om villreinen på Hardangervidda i perioden 2000-2022 slik det fremkommer i hjorteviltregisteret pr. august 2023.


Registreringsansvarlige

I den undersøkte perioden har det vært endringer i hvem som er ansvarlig for registreringer i hjorteviltregisteret. Fra og med jakten 2017 har jegerne og valdansvarlige hatt ansvar for registreringene. Før dette var ansvarsforholdene ifølge Miljødirektoratet uklare selv om villreinnemnda var tiltenkt denne rollen.

Før villreinjakten får jegerne tilsendt et antall kontrollkort som representerer det antall villrein som kan felles. Under jakten skal jegerne fylle ut de opplysningene som kontrollkortet etterspør inkludert vekt. Etter at CWD-prøver ble avkrevd, skulle også et dertil spesielt skjema fylles ut. I mange år fikk jegerne også tilsendt et eget kort som skulle følge kjeven ved innlevering. Etter jakten returnerer jegerne kontrollkortene til avsender. For Hardangerviddas vedkommende har dette vært villreinutvalet. CWD-prøve sendes til Veterinærinstituttet, og kjeve med utfylt skjema leveres i oppsatte innsamlingskasser. Kontrollkortene gir grunnlag for de årlige rapportene om villreinjaktens forløp. Kjevene gir grunnlag for aldersanalyser, og CWD-prøvene gir grunnlag for dokumentasjon av ev. skrantesyke.

Hjorteviltregisteret har to typer vidt forskjellige mangler. Det er manglende registrering av felte dyr. Det andre er manglende opplysninger om felte dyr. Forvaltningen har åpenbart vært ført uten nødvendig datagrunnlag.

Stiftelsen har påpekt dette for ulike organer i forvaltning. Det synes å være en samstemt oppfatning at jegerne pålegges ansvar for disse manglende. Dette er sterk forenkling av årsaken og tar ikke bort det faktum at forvaltningen er ført på et svært sviktende grunnlag. For forvaltningen av villreinbestanden er manglende vektopplysning (nøyaktig eller anslått) av felt dyr en betydelig svakhet. Å hevde at jegerne på Hardangervidda skal være så mye dårligere enn jegere i andre villreinområder på dette feltet er ikke troverdig.

Sammenlignes datagrunnlaget i hjorteviltregisteret for bestandene med data i perioden 2000-2022 så skiller Hardangervidda seg ut. Andel nøyaktig veide dyr i denne perioden er 35 % for Hardangervidda, mens den er 53-92 % for de andre store bestandene (Forollhogna, Knutshø, Rondane, Setesdal Ryfylke, Snøhetta). Andel med eksakt alder (basert på kjeve) er 56 % for Hardangervidda, mens den er 75-94 % for de andre nevnte bestandene. Som det fremkommer i neste avsnitt er det betydelige mangler i registreringer av felte dyr. Dette er et ansvar som har ligget hos forvaltingen. Det ser derfor ut til at situasjonen for Hardangervidda er unik.


Felte og registrerte dyr

I perioden ble det ved jakt felt 30515 villrein på Hardangervidda (www.villreinutval.no). I tillegg kommer et mindre antall dyr som fallvilt bl.a, lynnedslag. I noen år kan dette tillegget føre til at hjorteviltregisteret kan ha flere registreringer enn det som er felt ved jakt. Dette har imidlertid liten betydning i denne gjennomgangen av hjorteviltregisterets datakvalitet.

I hjorteviltregisteret er det totalt 7745 registreringer av felte og andre grupper av villrein (f.eks. fallvilt, lynnedslag) av de totalt 30515 felte reinsdyrene. Det er uklart hvorfor ikke over 20 000 felte villrein er registrert. Likeledes hvilket grunnlag de 7745 individene ble registrert på. De ansvarlige har uansett unnlatt å registrere sentral informasjon for senere grunnlag for forvaltning av villreinbestanden.

De årlige kvotene har variert betydelig i perioden med den følge at også antall felte dyr har variert mye (Figur 1). Denne variasjonen gjenspeiler seg imidlertid ikke i andel individer som er registrert. Med unntak av årene etter 2019 fremkommer kun ca. 15 % i registeret av de som er felt.


Figur 1. Oversikt over antall felte villrein under jakt på Hardangervidda og andel av disse som er registrert i hjorteviltregisteret i perioden 2000-2022.


I perioden ble det felt 5660 villreinkalver på Hardangervidda (www.villreinutval.no). Også for denne gruppen vil det være et mindre antall individer kategorisert som fallvilt eller lynnedslag som kommer i tillegg. I hjorteviltregisteret er det registrert totalt 1400 kalver. Det er betydelig årlig variasjon i antall kalver felt (Figur 2). Denne variasjonen skyldes at fellingstillatelse på kalv har vært knyttet til egne kort, koblet på eldre dyr, eller at det ikke er gitt tillatelse til felling av kalv. Uavhengig av denne variasjonen er kun ca. 10 % av årlig felte kalver registrert i registeret. Også for kalv er det bedring i registrering av kalv de siste årene.


Figur 2. Oversikt over antall felte villreinkalver under jakt på Hardangervidda og andel av disse som er registrert i hjorteviltregisteret i perioden 2000-2022.


Vekt

Den årlige andel av felt villrein som ikke ble veid varierer mellom 0 og 51 %. Om det er en trend, kan det synes at andel uveide dyr har økt etter 2010. Av de 7745 registeringer i registeret fremkommer vekt på ca. 70 % (Figur 3). Registeret oppgir to ulike vektopplysninger. De som er veid nøyaktig og de som er anslått. Gjennom perioden er det like mange registreringer i disse to gruppene med 2729 i hver. De utgjør omtrent like stor andel hvert år. Det er ikke grunnlag for å vurdere hvor pålitelig en anslått vekt er. Er det et visuelt inntrykk, eller det det at resultat av veiing av lår ev. bog og deretter beregning av dyrets vekt ut fra deres respektive andel på ca. 6 og 10 % av totalvekten?


Figur 3. Oversikt over vektopplysninger på villrein fra Hardangervidda som er registrert i hjorteviltregisteret i perioden 2000-2022.


Det er stor variasjon i kalvevekter mellom ulike villreinområder. Hardangervidda ligger desidert lavest med sine ca. 14 kg for hanner, mens tilsvarende tall for bestandene på Forollhogna, Knutshø, Rondane, Setesdal Ryfylke, Snøhetta varierer mellom 17 og 22 kg. Vekten på hunnkalver er gjennomgående 1-2 kg mindre. Kalvevekter er antatt å gjenspeile generell kondisjon på en villreinbestand på en god måte. Derfor er det av interesse å se hva hjorteviltregisteret kan fortelle oss om utvikling over tid.

Den tilsynelatende årlige variasjonen i gjennomsnittlig slaktevekt av hann- og hunnkalver, må vurderes med varsomhet (Figur 4). Det skyldes at gjennomsnittsverdiene kun i noen få år (2014, 2021 og 2022) er basert på 20 individer eller mer. I hele 9 år for hanner og 11 år for hunner er antallet lavere enn fem individer. Denne begrensning i data gjør at det ikke er mulig å se på troverdige tidstrender i kalvevekt. Basert på et samlet datasett er hannkalvene litt større enn hunnkalvene, med en gjennomsnittsvekt på henholdsvis 14,7 kg og 13,7 kg.


Figur 4. Gjennomsnittlige kalvevekter på Hardangervidda som er registrert i hjorteviltregisteret i perioden 2000-2022.


Alder

Underkjeven til reinsdyr benyttes til aldersbestemmelse. I perioden 2000-2022 er det i alt levert inn 4180 kjever. Dette utgjør 54 % av det totale antall registrerte dyr på 7745 individer, og kun ca. 14 % av alle felte villrein på Hardangervidda. Det er store årlige variasjoner i andelen av registreringene som er ledsaget med kjever (Figur 5). Kjever ble tatt av nær alle felte dyr i perioden 2006-2016. I de senere årene er det levert inn kjever på ca. hvert andre felte dyr.


Figur 5. Oversikt over antall innleverte kjever og andel disse utgjør av totalt antall årlige registreringer i perioden 2000-2022.



Siden det er en empirisk matematisk sammenheng mellom lengden på underkjeven og kroppsvekt, kan denne benyttes til å estimere vekt når denne er ukjent. Hanner og hunner oppnår ulik vekt. Derfor er sammenhengen fremstilt for begge kjønn (Figur 6). Kjevelengden forklarer betydelig mer av variasjonen i slaktevekten hos hanner (80 %) enn hos hunner (55 %). Det betyr at kjevelengden hos hanner gir et relativt godt estimat på slaktevekt, men at kjeven er uegnet hos hunner. For begge kjønn er det imidlertid en betydelig variasjon rundt trendlinjen.


Figur 6. Sammenhengen mellom underkjevelengde og nøyaktig veid slaktevekt hos villrein på Hardangervidda. Stiplet linje er trendlinjen i datasettet med tilhørende formel.



Villreinen på Hardangervidda kan oppnå en høy alder med 21 år som er det eldste individet (simle) som er registrert. Med veid slaktevekt, er eldste simle 17 år med 32 kg, og eldste bukk 15 år med 56 kg (Figur 7). Uavhengig av alder, veide største simle 48 kg og bukk 95 kg.

Figur 7. Sammenhengen mellom alder og veid slaktevekt hos villrein på Hardangervidda.




241 visninger

Comments


bottom of page